Endelig bærer det frukter! Eller blomster da egentlig…  Det vannes, knipes, vannes og vannes. Nå blomstrer det høyt og lavt, og plassproblemet er større enn noen gang. En ting er å ha plass til noen 100 småpotter med stiklinger, noe helt annet er å finne en rettferdiggjørende plass til 100 blomstrende planter. Og da man i tillegg har 200 overvintrende planter fra før med litt størrelse på – ja da kan man snakke om plassproblemer…

Og det er bare pelargonia. Orker ikke tenke på de 30- og noe engletrompetene, fiken, fersken og alskens som man har dratt på seg i årenes løp som ikke er herdige nok til å stå i bakken her hvor vi bor.  I tillegg.