I min verden har frøene en symbolverdi. Frøet er håpet om en ny god hagesesong. Bak meg ligger et år med erfaring og akseptering at det var ikke alle planter som oppførte seg som jeg ville. Jeg klarer også nå å akseptere at planter døde i hopetall. Med ett nytt år er det tid for å så frø. Pelargoniafrø er lette å så.

Villarter som er lette å så
P. ardum, P. curviandrum, P. candicans, P. elongatum, P. iocatum, P. laxum, P. australe, P. trifidum, P. tongaense, P. curviandrum, P. exhibens P. elongatum og P. sidoides vil jeg si var lett å så fra frø. Da kan den enkle metoden være best. Ta av det ytterste skallet på frøet. Jeg bruker neglen og skallet løsner fort. Ha frøet i kokende vann noen timer til et døgn og så å plassere frøet i potte. Planterommet kan ha 20 grader og godt lys over. Lette frø kan også først skrelles for det ytterste skallet. Så tar jeg og legger frøet med spissen ned (rot) i husholdningspapir. Legger i en tepose og dusjer med kokende vann. Passer på at det er fuktig men ikke vått. Posene har jeg oppi en boks eller glass slik at jeg kan sette hele sådden på en varmtvannsbeholder eller lignende og ha godt lys. Så sjekker jeg jevnlig til jeg ser spirene bli grønne. Og så får de komme i jord. Jeg bruker pluggbokser der jeg ser når røttene blir lange.

Utfordrende pelargoniafrø
Jeg trives også med utfordringer og da finnes det vanskelige pelargoniafrø å så. Frø er heller ikke lett å få tak i. Penroc er et firma i Syd Afrika. Jeg må sende mail for å få frølista deres. Betaling er heller ikke så lett da jeg må sende visanummeret på faks. Men det er en kjempelang liste med mange ukjente villartene som ikke er lette å google på. Så hvordan velge? Jo jeg velger de som har færrest frø i posen. 1-3 frø kontra 10 frø for 5 $. Da har jeg rette utfordringen.
Så er det såmetoder! Helst skal jeg vite noe om forholdene, der plantene vokser vilt i Syd Afrika. Frø som spirer etter et kraftig regnskyll, eller etter branner. Frø som tåler tørkeperioder. Nei, jeg har ikke blitt spesialist på Syd Afrikanske klima og vekstsesonger. For såing av vanskelige frø bruker jeg metoden over men har gått skrittet litt lengre og kuttet på spissen av frøet. Lena Lungqvist bruker ordet "klekking" som er et godt ord for prosessen. Hun beskriver denne metoden i detalj på sin hjemmeside. Hun bruker husholdningspapir i petriskåler der hun legger et frø som er skrelt. Dusjer med vann og snitter opp, på langs av frøet. Viktig at skålene står på skrå slik at frøene er fuktige og ikke våte. Etter noen dagers modning hjelper hun kimplanten ut av skallet med knappenåler.
Jeg fått nye planter som: P. pulverulentum, P. trifoliatum, P. triste og P. bowkeri på denne måten. Jeg river meg litt i håret i spenning og mange ganger går det galt. Som når P. luridum har blitt en fin kimplante og skal over i jord. Så kollapser den da kimplanten er nypottet i jord. Pleier å ha et plastkrus over planten de første døgnene. Frøene er skjøre så det er viktig å behandle de forsiktig så de ikke brekker i stykker.

Erfaringen min er at frøene skal såes i fersk tilstand. Da gjelder det å så fort når frøene er i hus. Ja, man har ikke så mange frø, så gleden er stor når en lykkes. Plantene er robuste, er min erfaring når de vokser til. Mange arter er caudex og de får fort rotknoller som en kan dele fra morplanten. Det er en stor glede å ha primærhybrider og villartene som blomstrer i planterommet vinterstid. Da tar jeg de opp i stua i blomstringstiden. Men de liker å ha det kaldt og lyst så stueoppholdet blir kort. Til sist kommer bilde av mine to ettåringer.

P. cotyledonis frø er lette å så. Planter fra frø blir mer forgreinet i veksten. De blomstrer på vinteren og disse to plantene har nå knoppanlegg. Det er ett år siden jeg sådde disse. Så nå gleder jeg meg til å se de blomstre.

Jeg ønsker alle et riktig Godt Nytt Pelargonia år! Oppfordringen min er å så i vilden sky i 2010!

Hilsen Mari

Link til Gröna Sidorna
http://www.grona-sidorna.se/default.asp?sp_pid=19&sp_addvisit=1&article_search_query=&sp_article_id=38