Det finnes nesten ingen større tilfredsstillelse for en plantegal og kunne skape en ny plante ved hjelp at stiklingstagning. Det å kunne klippe en topp av en plante, stikke den i jorden, for vips å få en ny plante, ja det er som å skape et helt nytt planteliv.

Og det er så enkelt som det faktisk høres ut, men noen kjørelinjer er det greit å kjenne til.

Man kan ta stiklinger hele året, men det er absolutt lettest og raskest å rote de i sommermåndene. Da strutter plantene av veksthormoner, og stiklingene pleier både å rote seg raskere og bedre. Når det er skrevet så kan man ta en stikling hele året, og noen sverger til at høsten er tiden å ta de, med stort hell.

Våren tar også mange og klipper ned sine overvintrende pelargoner, undertegnede er en av dem, og slikt blir det også mange, gode stiklinger av. Så egentlig er det ingen fasit for når det er best å ta sine stiklinger, man må ta de når de er der, og når det passer hver enkelt.

Helst bør man ta stiklingen av et skudd som ikke har knopp, eller er i blomst.
Og jo yngre skuddet er, jo lettere roter den seg. Hvordan man klipper en stiklingen er ganske så enkelt. Den bør ha 3-4 blader fra begynnelsen av, man klipper/bryter av stammen/stilken rett under et bladpar. Fjern de nederste bladene på stiklingen, og stikk deretter stiklingen i såjord, gjerne blandet med perlite. Det går også bra å rote i torvbriketter eller rotningskuber (f. eks Root Riot).

Det er absolutt enklest å ta toppstikling, men stammestikling kan man også bruke.

Når stiklingen er tatt vil de gjerne ha litt varme, 20-25 grader er passe. Og det er viktig at man ikke setter stiklingene i fullt sollys. Jeg roter plantene mine under lysstoffrør på en benk, og noen blir rotet i et gammelt akvarium med akvariebelysning over.

Noen bruker veksthormonpulver som man dypper enden på stiklingen i før man stikker den i jorden. Dette for at rotningen skal gå raskere, jeg vet ikke om det har så mye for seg, har prøvd både med og uten, og synes det går omtrent like raskt.

Det største problemet når man tar stiklinger er at stiklingen råtner (black leg). Dette kommer som regel av at man har vært for raus med vanningen. Perlite kan hjelpe litt mot dette, den vil gjøre jorden litt mer porøs og luftig.

Det er også noen som sverger til bruk av Atamon. Dette er et middel som blir brukt bl.a. i sylting og safting. Man kan da vanne og dusje stiklingene med en blanding av Atamon og vann (oppskrift på flasken, blandingsforhold som til saftlaging) Jeg har gjort dette ofte med høststiklinger, da er det jo ofte mer fuktig i været, og dermed flere soppsporer i luften. Black leg er jo en soppsykdom. Det viktigste er nok at man er forsiktig med vanningen, jorden skal være lett fuktig, men ikke dyvåt. Jeg synes det er lettere og holde orden med vanningen når jeg bruker vanningsduk i mine stiklingskasser. Da blir vannet mer jevnt fordelt, uten at noen så lett blir overvannet.

Mange av oss vil sikkert huske at besteforeldregenerasjonen satte stiklingene i et glass vann, istedenfor i såjord. Dette går også bra, men røttene som kommer i vannet(såkalte vannrøtter) er litt skjørere enn de som har fått rotet seg i jord. Jeg har rotet stiklinger i vann fra noen planter som har fått visnesyke(soppsykdom). Da har jeg rett og slett klippet av toppen, og rotet de i litt vann med atamon i, dette for å prøve å bli kvitt soppsykdommen i stiklingen. Og jeg har lykkes med dette en del ganger.

Det tar alt fra 2-6 uker for en stikling å få rot. De engelske, englene og uniquene tar lengst tid på å rote seg. Noen duftere kan også ta litt ekstra tid, men vær tålmodig, plutselig stikker det små hvite røtter ut av bunnen på potten, og da er det dags for å potte den om i større potte.

Man får de flotteste plantene hvis man klarer å være litt hard med knipingen av den nye stiklingen. Knip toppen et par ganger, så blir planten mye mer velgrenet og ikke bare en rett stilk. Og blomsterknopper kan det også være lurt å knipe bort når planten er liten. Da får den mer kraft til å vokse seg stor og pen.

Noen pelargoner er vanskelige å få til rotning på, dette er spesielt de som er brokbladede. De har nemlig mindre klorofyll, og kan være vriene og rote.`Freak of nature er bl.a. en slik pelargon som mange sliter litt med rotingen. Men ingenting er umulig, så her er det bare å prøve seg frem.

Til slutt vil jeg ønske alle lykke til med stiklingstagningen i år, bare å sette i gang, det er både enkelt og ikke minst gøy! Og det viktigste av alt, man får nye planter som man kan selge, bytte bort, eller ha selv

Hilsen
Elisabeth :)