Jeg kjøpte mine første duftpelargonier på en ferietur i Danmark for mange år siden. Flere av disse har jeg fremdeles og de har blitt store planter. De har overvintret i stallen i alle år, og har overlevd til tross for dårlige kår. Støv i husdyrrom legger seg på plantene og gjør bladene stygge. Jeg dusjet dem av og til, og hadde tilleggslys utover våren. Når mai kom satte jeg dem på en flat hestevogn og trillet dem ut om dagen, inn om natten. Det er fint å herde et større antall planter på denne måten, siden man bare plasserer vogna først i skygge, deretter mer og mer i sola.

Jeg erfarte at zonalpelargonier ikke tåler å overvintre i rom med mye støv, så det ble vinduskarmer inne på disse. Vi bor i et gammelt hus hvor ikke alle rom holdes like varme om vinteren, så overvintringen gikk best i lavtemperatur-rommene. De engelske pelargoniene blomstret flott på ettervinteren etter et opphold på noen måneder i et kaldere rom. Jeg fant ut at det var ganske smart å plassere de engelske i de kalde rommene utover høsten. Når disse kom med knopper i februar byttet de plass med zonalpelargoniene som stod i de mer oppvarmede rommene. På denne tiden er ikke zonalene så fine lenger, og det passer fint å klippe dem ned og sette dem litt kaldere. Da vokser de litt saktere, og veksten blir tettere og kraftigere.

Etter hvert som pelargonia samlingen økte brukte vi også bryggerhuset til overvintring. Her hadde vi ekstra lys og bord som jeg brukte om våren når jeg skulle så andre planter. Fuksia stod her utover våren etter å ha oppholdt seg i kjelleren hele vinteren. Det sier seg selv at det ble veldig fullt overalt. Dessuten blir det i fuktigste laget med så mye planter i et hus som ikke er beregnet for planteproduksjon. Huset kan rett og slett ta skade av det.

Drivhus
Drivhus hadde lenge stått på ønskelisten, men måtte vike i køen for alt annet restaureringsarbeid. Dessuten ville vi ikke bygge det før vi hadde mulighet til å få det slik vi virkelig drømte om. Men høsten 2008 stod drivhuset ferdig. Byggeprosessen står for øvrig beskrevet i Norsk Hagetidenes februarnummer (2/2010).

 


Varmekilder
Oppvarmingen av drivhuset er basert på en luft til luft varmepumpe med en funksjon for vedlikeholdsvarme (8-10 grader). Varmepumpen trekker også ut mye fuktighet som er et problem når temperaturen synker om vinteren. Blir det for rått liker pelargoniene seg ikke. I bakhånd har vi en kraftig termostatstyrt varmevifte. Denne hjelper fint til med luftsirkulasjonen i drivhuset.

 
Hovedvarmekilde - luft til luft varmepumpe (t.v). Tillegg - termostatstyrt varmevifte (t.h)

Backup
Man kan ikke sove godt om natten hvis det ikke finnes backup for strømbrudd i drivhuset. Så i vintersesongen setter vi opp en propanovn som er termostatstyrt og beregnet for drivhus. Denne brenner med en liten vedlikeholdsflamme, og fyrer seg opp selv hvis temperaturen synker. I vinter hvor det har vært ekstremt kaldt har vi i tillegg på de kaldeste dagene (vi har hatt under -30 °C) brukt en parafinovn. En liten snerten sak som riktignok må fylles hver dag, men som varmer godt. Vi bruker luktfri parafin.

 
Propanovn for veksthus (t.v) og parafinovn for kalde dager (t.h)




Lidenskap og hygge
Den lille hobbyen har vokst til en lidenskap som selvfølgelig har kostet penger. Alle må på et tidspunkt tenke over hvor mye man skal gjøre ut av hobbyen sin. Det er lett å bli grepet av samlemani, og hvis forholdene ikke ligger til rette for å få stelt plantene på en hyggelig måte, blir det fort et ork. I drivhuset har jeg god plass til å pusle med plantene året rundt. Jeg har skrivebord, stol, vannkoker, sjokolade og alt jeg trenger for en liten hyggestund.

 
P. sidoides ved sitteplassen.

I drivhuset er det stille og godt å være og jeg er veldig glad for at vi hadde mulighet til å bygge det.

Hilsen Anne